Oppdragelse av hund er mangfoldig og komplekst, men disse tre nøkkelbegrep er det nyttig å legge seg på minnet:
KONTAKT - KONSEKVENS - LEDERSKAP.
Ros og ris er et meget godt verktøy i opplæring av hund - men det må gis til rett tid og i riktig mengde. Vær alltid konsekvent og søk å oppnå en gjensidig og god kontakt med din hund så er du garantert en god og trofast venn.
Sett enkle og tydelige regler for valpen - tilrettevis mildt men bestemt og ikke glem ros når valpen gjør noe du er fornøy med.

Lederskap.
Hunden er et flokkdyr og en flokk har en leder.
Sørg for at du har lederskapet.
Dette betyr ikke at man er streng eller tar hunden fysiskt.
Det betyr at du er tydelig og konsekvent - at du viser varme og initiativ - men også at grenser du setter etterleves....
Det kunne vært skrevet mange sider om lederskapet, men essensen i det står i det ovennevnte.

Biting i hendene eller bukseben
Dette er forbudt fra første stund.
Gjelder selvsagt både for voksne og barn.
Avledning er en bra måte. Først nei og så avlede over på noe annet.
Pass litt på at barn ikke løper rundt og hyler - slike situasjoner oppfordrer valpen til å løpe etter å bite i beina - for valpen er dette en oppfordring til lek og hurra meg rundt.

Kløe i tennene/tygging på ting.
Valpen har kløe i tennene ved tannfelling. Når den f.eks.vil ta din sko å bite i, så la den heller få en av lekene sine i stedet. Det kan f.eks. være en bjørkekubbe, et margbein, eller noe annet. Avledning ved å ta fra det forbudte - for deretter å gi den det tillatte - kan med fordel brukes senere på mange områder under opplæringen.

Valpen har gjort noe galt.
Egentlig gjør ikke valpen noe galt. I valpens øyne er ingen ting egentlig galt.
Det er vi som ikke har vist valpen skikkelig hva som er lov og hva som ikke er lov.
Det er vår skyld dersom valpen har ødelagt mammas beste "pensko".
Dersom valpen, eller den voksne hunden for den sak, har gjort slike ting eller f.eks. stjålet mat fra bordet, nytter det ikke å kjefte og bråke eller på annen måte straffe hunden i ettertid.
Dette vil den ikke forstå allikevel.
Valpen eller hunden må tas "på fersken" d.v.s. i det øyeblikket den skal til å ta noe eller gjøre noe galt. Da rekker det som oftest også med et bestemt nei eller fy. Dersom dette ikke er nok må du selvsagt trå noe hardere til.
Dersom du ønsker å avlære en hund fra slike unoter, må du lage en situasjon der du kan ta hunden "på fersken".

Å gå i bånd.
Det kan være vanskelig å få valpen til å gå i bånd bort fra hjemmet i begynnelsen. Det er trygt å være i vante omgivelser. Skal du trene på å gå i bånd med valpen og den stritter i mot på vei bort fra hjenmmet, så bær den et stykke bort. Ta den så i bånd og gå litt med den der du har kommet - deretter kan du gå med den i bånd hjem igjen. Etter et par ganger med denne metoden går sikkert valpen i bånd både her og der.
Men dersom valpen stritter i mot, må du aldri dra den med deg. Da skal du bruke litt tid på dette, ha litt tolmodighet og lokke den med deg - og rose den når den begynner å gå - valpen må selv være villig til å gå med deg. Gjør båndtrening hyggelig for valpen med godbit og vennlig stemme så går dette av seg selv - men som med så mye annet - ikke overdriv med godbiter og hylende stemme.

Alene hjemme.
Det er viktig å begynne denne treningen så tidlig som mulig etter at valpen har aklimatisert seg. Begynn med korte stunder når den ligger og slapper av på plassen sin i oppholdsrummet sitt. Uten kommentarer til valpen går du fra valpen og blir borte i 5-10 min. til å begynne med.Gå tilbake til valpen, men ta ikke kontakt med den eller ros den - lat som om ingen ting har hendt.Det beste er selvsagt dersom valpen ikke har merket noe til at du har vært "borte".
Protesterer valpen når du går fra den, så gå for all del ikke tilbake direkte. Så fort valpen er stille igjen, går du tilbake, men ikke gjør noe vesen av det. Du må avdramatisere at du kommer og går. Så må man bare øke lengden av den tiden man er borte - pent og forsiktig, til hunden til slutt kan være alene i flere timer.

Mosjon.
Den første måneden bør ikke valpen være med på lange turer. Maks 10 minutters turer.
En valp er redd for å bli alene og vil følge deg uansett, selv om den egentlig ikke orker.
Turene kan økes pent etter hvert. Sykling er forbudt før hunden er rundt 2 år.
Når det gjelder kløv og trekk skal hunden være godt over 2 år før dette skal være tillatt.

Innkalling/ å komme når du roper.
Når du går tur med hunden løs, så rop på den en gang i blant - klapp den når den har kommet inn til deg og gi den gjerne en godbit. La den så få fortsette med det den holdt på med og fortsett turen.
Dette er en fin måte å trene innkalling av frittløpende hund på i tillegg til vanlig innkallingstrening.
Dersom du bare kaller inn hunden hver gang du er ferdig med turen og setter på halsband og kobbel, forstår den fort dette - da vil den senere ofte finne på alt mulig annet enn å komme inn til deg når du roper den inn.

Opplæring/trening/lydighet
Vi anbefaler på det varmeste at du oppsøker nærmeste hundeklubb og tar et valpekurs når valpen er ca. 4 måneder gammel.
Jo før man begynner opplæringen jo bedre er det. På hundeklubben lærer man hvordan man skal gå fram og hvordan man skal håndtere hunden.
Fortsett helst også med et lydighetskurs etter valpekurset - for god kontakt med hunden og en tidlig og god lydighet er grunnlaget for all videre trening og et positivt hundehold.
En lydig hund er en trivelig hund.
En ulydig hund er som regel en plage.